Dansk studie avslører: Gravidkost kan forme barnets IQ og hodeomkrets

En ny dansk undersøkelse peker på at det ikke bare er genene, men også det som ligger på tallerkenen, som former barnets hjerne.

Kostmønstre under graviditeten og senere under amming er nemlig koblet til både barnets hodeomkrets og kognitive evner.

Vestlig kost koblet til lavere testresultater

Studiet, som bygger på data fra over 700 barn og mødre i COPSAC2010-kohorten, viser at to typer kostmønstre gir markant forskjellige resultater.

Et såkalt “vestlig” mønster, fullpakket med sukker, fett og bearbeidede matvarer, er forbundet med lavere resultater på en kognitiv test ved 2½ års alder.

Derimot sees høyere intelligensresultater ved 10 år hos barn hvis mødre spiste et mer variert og næringsrikt kosthold under graviditeten.

Professor Morten Arendt Rasmussen fra Københavns Universitet forklarer at forskjellige kostvaner kan påvirke barnets hjerne på ulike tidspunkter i oppveksten, noen har effekt tidlig, andre først senere.

Hodeomkrets sier noe om intelligens

Et annet funn i studiet handler om hodeomkrets, målt hele 15 ganger fra svangerskapsuke 20 til barnet fylte 10 år.

Et variert kostmønster er forbundet med større hodeomkrets og raskere vekst, mens den vestlige kosttypen trekker i motsatt retning.

Og ja, hodets størrelse har faktisk en viss betydning.

Studiet bekrefter tidligere forskning som viser at barn med større hodeomkrets scorer høyere på intelligenstester.

Men her blir det ekstra interessant: Det er spesielt ved 10 års alder at effekten kan måles. Ved 2½ år ses ingen tydelig forskjell.

Arv, amming og avanserte blodmålinger

Studiet justerer for både genetikk, barnets høyde, vekt og livsstil, og finner at den tydeligste effekten ses blant barn med høy genetisk disposisjon for intelligens.

Videre viser data at lengrevarende amming har en positiv effekt på hodeveksten, uavhengig av mors kosthold.

Og for å unngå magefølelser og halvdårlige minner fra spørreskjemaer, har forskerne supplert med metaboliske data fra blodprøver, altså målbare spor av hva kroppen faktisk har vært utsatt for.

Lege og forsker David Horner forklarer at det gir et mer objektivt bilde av hvordan kosten påvirker fosterets utvikling.

Selv om forskerne understreker at dette er et observasjonsstudie og ikke et endelig bevis, peker resultatene på at ernæring under graviditet og amming har langt større betydning enn de fleste kanskje går rundt og tror.

“Det er en kompleks vekselvirkning mellom gener, kost og vekst,” konkluderer Horner.

“Men vi legger til viktige brikker i forståelsen av hvordan et barns hjerne formes – og det starter ikke på skolen, det starter i livmoren.”

Vores team kan have anvendt AI til at assistere i skabelsen af dette indhold, som er gennemgået af redaktørerne.