Viralt

Forskere: Måden du går på, kan afsløre tegn på autisme

Nyt studie viser, at skridt og balance er tæt knyttet til hjernens udvikling.

Mikkel Preisler
Af Mikkel Preisler 18. juli 2025

De fleste forbinder autisme med sosiale og kommunikative utfordringer, men forskning viser nå at måten vi går på også kan si noe viktig, ifølge Sciencealert.

Forskjeller i ganglag, slik som tågang, inn- eller utoverroterte føtter, har blitt så vanlig blant autistiske personer at det nå regnes som støttende trekk i den offisielle diagnosemanualen DSM-5.

Men det stopper ikke der. En omfattende gjennomgang av 30 års forskning har avdekket mer subtile mønstre: Autistiske personer går ofte saktere, tar bredere skritt og bruker lengre tid på hvert enkelt steg. Variasjonen fra person til person er betydelig større enn hos ikke-autistiske. Ifølge forskerne handler dette ikke bare om muskulatur eller kroppsbygning, men om noe dypere.

Forklaringen finnes i hjernen. Mer presist i områder kalt basalgangliene og cerebellum. Basalgangliene styrer rekkefølgen av bevegelser og stillings skifter, mens cerebellum justerer bevegelsene med hjelp fra syn og kropps sans. Hos autistiske mennesker fungerer disse systemene ofte annerledes, både strukturelt og funksjonelt.

Utover gang viser motoriske forskjeller seg også i balanse, håndskrift og koordinasjon. Særlig barn med stort behov for støtte kan ha tydelige motoriske forskjeller, noe man bør ta på alvor.

Det handler ikke nødvendigvis om behandling, men om å identifisere behovet for støtte i hverdagen. Det kan være alt fra å redusere risiko for fall til å gjøre det lettere å delta i fysisk aktivitet.

En positiv internasjonal utvikling ser man i skolene, hvor fysisk aktivitet i økende grad blir integrert i undervisningen.

Programmer som det australske «Joy of Moving» gir barn mulighet til å styrke motorikken i klasserommet og sammen med jevnaldrende. Målet er å fremme trivsel og selvstendighet heller enn å korrigere adferd.

Forskning understreker at ulike måter å bevege seg på ikke skal betraktes som en feil, men som et uttrykk for nevrologisk mangfold. Dette åpner for nye måter å gi støtte og tilrettelegging på: fra fokus på «riktighet» til fokus på inkludering.

Vores team kan have anvendt AI til at assistere i skabelsen af dette indhold, som er gennemgået af redaktørerne.